Jeg hører på en reklame for røykestopp. Å klare å slutte å røyke er strevsomt for noen. Fra barndommen av er vi vant til at når noe går oss i mot så må vi putte noe i munnen.

Dette forklarer at folk som er overvektige , blir dette fordi de bruker mat for å døyve følelser. Andre midler som vi mennesker bruker for å døyve følelsene vår er øl-glasset , eller drinken.

Etter en krevende arbeidsdag er man gjerne sulten fordi man må ha noe å senke stressnivået på. Vi har opplevd ting på jobben som har gått oss i mot, en irriterende kollega, en utrivelig kunde, en brysom sjef.

Det vi gjør da er altså å putte noe i munnen for å døyve smerten. Dette stammer i fra spedbarns-stadiet da vi har puppen å stikke i munnen.

Dette kan være at vi spiser veldig mye mat når vi kommer hjem fra jobben, for å dempe følelsen av frustrasjon som har vært i løpet av dagen. Vi ønsker å dempe følelsene rundt det som har skjedd. Psykoanalysens far Sigmund Freud kaller dette for oral stadiet. Når vi må putte noe i munnen for å dempe frustrasjonen vi har inni oss, returnerer vi tilbake til det orale stadium.

En litt mer dramatisk måte å døyve smerter på for litt mer alvorlige ting er å bruke narkotika.Men dette blir mer komplisert. Karlsen (2016) mener at det å bli rus-avhengig er behov som er på avveie. De som havner i denne kategorien er såkalt predisponerte for å finne stimuli for å døyve smerten. Det kan da være ulik terskel i forhold den tilbøyeligheten som er for å putte noe i munnen for å døyve smerten.

Men tilbake til røyksuget. Som i reklamen der mannen sier han skal slutte å røyke når det blir litt roligere på jobben. Da er det stresset på jobben han ønsker å dempe ved å ta seg en sigarett.

Det å shoppe kan også være å døyve følelser. Vi kjøper oss en gjenstand- som vi kanskje egentlig ikke trenger- når noe har gått oss imot.