Homeostase er et ord i som brukes i psykologien. Dette betyr at en person er i balanse, han eller hun er fornøyd med tingenes tilstand. Ting behøver ikke bli bedre nå, det er godt nok. Denne personen lever i harmoni med seg selv og omgivelsene. En slik person er ikke en person som driver og peser rundt på et treningsstudio, sykler heller ikke Birken, men tar livet litt mer med ro. Personen er ikke så stresset. Han eller hun tar seg tid til livet.

Fysiostase er at annet ord som betyr noe annet, nemlig at organismen er hele tiden på jakt etter nye suksesser, nye bekreftelser. Vi finner dette veldig sterkt hos karriereorienterte mennesker. Selv om personen oppnår suksess på et felt, så vil vedkommende bare fortsette å hige etter nye suksesser. En seier er ikke nok. Personen er det vi kan kalle en notorisk vinner.

«Jeg skal være bedre enn deg», er denne personens mentalitet. Den kompetetive personlighet skal gjerne konkurrere i alt. Det blir et evig jag. Det som denne personen tror er at bare jeg nå får en seier til , så vil jeg bli lykkelig, da vil alt bli bra. Det er ikke det som er tilfellet. Det er  heller mer suksess for suksessens skyld. Problemet er at stadig nye suksesser vil ikke gi denne personen så mye mer lykkefølelse. Når ett mål er nådd , så skal et nytt mål settes. Dette koster i lengden.

Motsatt er selvfølgelig en person som ikke setter seg så høye mål.  Men vedkommende kan jo ha et godt liv allikevel? Å stå i kassen på Rema eller kjøre drosje eller å være renholdsarbeider er vel kanskje ikke høystatusyrker. Kanskje burde de bli det?De gjør jo alle en viktig jobb.

Det er vel kanskje bra at vi har begge typene, noen som kan flytte grenser og noen som er mer konstante. Jeg tenker at i jakten på det gode liv, så må hver enkelt av oss finne ut av dette selv. Er det et godt liv å hele skulle være best? Å hele tiden skulle ha det nyeste nye av forskjellige produkter? Jeg tror vel kanskje egentlig ikke det.

Men vi bør vel alle finne ut hvor i dette landskapet vi ligger, enten om vi ligger i toppsjiktet eller mer midt på.

Jeg tenker hva denne bloggen skal handle om. Indre ro, lyden av et bål som knitrer, å sitte på elvebredden med en kopp kaffe.

Det motsatte av indre ro, er indre kaos. Vi mennesker trenger ro i rundt oss for å takle en hektisk og krevende hverdag. Å sette seg ned med en god bok, høre på litt favorittmusikk, og bare være til i noen timer.

Ro og fred er et grunnleggende menneskelig behov vil jeg påstå. Hvis vi aldri kan sette oss ned å kople av tankene og nullstille oss, så blir vi etter hvert slitne.

Jeg kjenner på meg selv at jeg trenger noen timer hver dag for å kople av. En balanse mellom å gjøre og å være. La bøkene og det som er av prosjekter hvile en stund, Yin og Yang.